En venninne av meg jobber med psykisk utviklingshemmede. Jeg har ikke noe imot disse. De oppfører seg selvfølgelig tosset, men de har tross alt en unnskyldning, og selv om en gjeng forkvaklede kattedamer drasser dem med for å stemme av alle ting, er selv ikke det deres egen skyld. Alt i alt har jeg ikke noe imot at vi setter dem i sine egne rom og lar dem holde på med sine egne hemma ting.

Men de er tidvis gode for komiske innslag, så når de endelig produserer et slikt føler jeg meg pliktig til å dele historiene om dem. Min venninne fortalte om en dame med downs som bor på institusjon og ser mye på TV. Hun kan så vidt snakke og hører ikke så mye heller, men hun ser da på nyhetene av og til. Da Trump for over skjermen tok damen og viste tommelen ned, geipet til ham og sa «buu».

Damen har lite kontakt med foreldre og de ansatte snakker ikke politikk med de innsatte akkurat. Hvorfor hadde så denne damen plutselig blitt anti-Trump?

Svaret tror jeg er åpenbart. Psykisk utviklingshemmede forstår lite (de har mindre enn 70 IQ per definisjon) men de enser ofte sinnsstemninger, kroppsspråk, bilder, skremmende lyder, og så videre. Hvis denne damen har blitt politisk påvirket, så er det fordi mediene har brukt disse faktorene for alt det er verdt i årevis nå, og de har tydeligvis gjort det klart for selv den tregeste av oss hva den «riktige» meningen er.

Jeg synes denne historien var svært interessant. For med downier som rett og slett ikke er i stand til å vurdere logikk får vi et mål på hvor partiske mediene virkelig er, og svaret ser ut til å være: Veldig, veldig mye.