Vi vet alle at kvinner er like gode som menn. Til alt. Uansett.

Spesielt til å engasjere seg i politikk.

Det er derfor det praktisk talt er et menneskerettighetsbrudd å kritisere dem. Ja, dersom kvinner blir kritisert på internett er det faktisk et så alvorlig brudd på menneskerettighetene at det er en sak for Amnesty international.

Hva skal det koste å bruke stemmen sin? | Nancy Herz

Selv om prisen ikke er å bli utsatt for systematisk tortur, fengsling eller drap, så er det en påkjenning.

Nancy Herz

varamedlem, styret, Amnesty International Norge og spaltist

Riktig Nancy. Det er nok en påkjenning. For en kvinne. Og da sier det seg selv: Dette må stenges ned, umiddelbart.

Denne helgen lanserte Amnesty International Norge en ny kampanje som tar opp netthets mot kvinner som en trussel mot ytringsfriheten.

Med en film som viser hvordan det er for fire personer å oppleve netthets i et helt døgn, viser de hvordan det ekstreme presset som samfunnsdebattanter, politikere og andre som bruker stemmen sin opplever, gjør det tungt å ytre seg.

Flere av de kvinnelige politikerne som opplever hets, deler hos Aftenposten samme helg hvordan det oppleves i saken «Dårlig selvtillit. Søvnvansker. Redsel. Slik påvirker hat og trusler kvinnelige politikere og jobben de gjør.»

Merk at det bare er kvinner som får slike trusler. Tror jeg. De nevner ingen andre i hvertfall?

Amnestys misjon var i utgangspunktet ikke særlig Norge-fokusert, av åpenbare grunner. Det er ikke tortur og samvittighetsfanger i dette landet, utenom selvfølgelig den sjelelige torturen jeg går gjennom når jeg observerer demografien i Oslos gater.

For en kvinne er det da ikke så lett å få sin aktivisme til å handle om seg selv.

Men de klarte det til slutt. En kvinnes narsissisme overvinner alt.

Så nå er Amnestys hovedsatsing slemme kommentarer på internett, fordi dette er hvertfall nesten like ille som tortur.

Netthets og diskriminering rammer ulikt, og jeg opplever for eksempel mindre hets enn debattanter som er mørkere i huden eller som bruker hijab.

Jeg vet ikke om dette egentlig skjer. Til tross for gud vet hvor mye syting fra Sumaya Jirde og andre av venstresidens representanter har jeg ennå ikke sett et screenshot av en slik trussel. Hvorfor det, egentlig? Det skulle ikke være så vanskelig å legge ut.

Men, uansett. Prøv deg å være høyreorientert i dagens klima. Du kan ikke si «Norge for Nordmenn» engang, uten å få problemer på jobben. Det er ingen i dag som tør å snakke om rase og IQ, til tross for at det er bevist side opp og side ned at afrikanere har en gjennomsnittlig IQ som gjør dem ubrukelige i det norske arbeidsmarkedet. Det er bare utenkelig at en skribent vil tørre å si noe slikt. Konsekvensene da blir ikke stygge kommentarer på internett, de blir tap av levebrød og utfrysing av hele samfunnet!  Men selvfølgelig bryr ikke Amnesty seg noe om det…

Når en venstreorientert klager over kommentarfeltene klager de på at deres dominans ikke er 100% lenger, og at visse motargumenter kommer til syne. Det er de ikke vant med siden de har styrt mediene i flere tiår nå.

Tall fra Medieundersøkelsen 2018 viser at det er langt færre blant de unge som ytrer seg i nettdebatter nå enn for fire år siden. En av hovedgrunnene til dette er frykten for å oppleve hets eller trusler. 21 prosent av de spurte mellom 16 og 25 år svarer at de er blitt utsatt for hets på sosiale medier.

Dette er rart. Jeg ville tippe det er fordi det har blitt en norm at alle steder forlanger fullt navn, noe man burde være forsiktig med på internett. Klagekoret over kommentarfeltene har fjernet muligheten til anonym deltakelse og dette er resultatet…

Avslutningsvis: Denne megga går selvfølgelig inn for å fjerne ytringsfriheten. Hun har sikkert brukt mer tid på å fjerne den i Norge, enn å sloss for den i utlandet.

Samtidig kan vi støtte Amnesty International i å kreve at politiet må få de ressursene og den kompetansen som er nødvendig for å kunne forebygge og stoppe hatefulle ytringer. Vi må også kreve at det fortsetter å være en høy prioritering og at ord blir til handling når politikere snakker om å bekjempe netthets.

I tillegg må kjønn inkluderes som diskrimineringsgrunnlag i straffelovens bestemmelse om hatefulle ytringer, for mye av hetsen som oppleves, er kjønnet og angriper hvem man er, heller enn hva man sier.

Jeg håper selvfølgelig ikke at det overfor blir gjennomført. Men dersom det blir, skal vi i Dagens Blest, som skriver i eksil fra USA, utnytte vår velsignede ytringsfrihet til å ytre hatefulle og diskriminerende ytringer på kjønnsgrunnlag på alle arenaer.