Jarl Wåge er en komisk representant for løgnerpressen

Jarl Wåge
Fysiognomi er ekte

Dagbladet er – som mange vet – en useriøs blekke som for det meste bedriver spredning av skamløs og usubtil propaganda. Men når de publiserer forfattere som erkekommunisten Jarl Wåge, fremstår de mest som en altfor drøy parodi av det de selv forsøker å fremme. Det blir nesten smertefullt å lese. Leseren er sikkert kjent med den litt ekle følelsen man noen ganger får på vegne av andre når de ikke innser hvor ille de tar seg ut for andre som ser på. For eksempel når en fyllik eller noen med mentale problemer lager en stor scene på et offentlig sted uten å ha selvbevissthet nok til å forstå hvilket inntrykk det gir på en nøytral observatør. Slik er det når man leser enkelte artikler skrevet i Dagbladet, særlig hvis skribenten heter Jarl Wåge.

Trumpistar verda over applauderer og tykkjer det er strålande at presidenten deler ut kilevinkar og blåveisar til sjølvaste ytringsfridomen.

Han refererer selvfølgelig til Trumps krig mot den «frie og uavhengige pressen».

Culture of Critique, Jews in the media
Utdrag fra Kevin MacDonalds The Culture of Critique

Pressen er verken fri eller uavhengig. Den har en agenda som styres av interessene til deres eiere.

(Minst) Like viktig som nyhetsmediene er underholdningsmediene. Deres propaganda når i stor grad ut til våre unge og former deres lettpåvirkelige sinn slik at de mener det avsenderen/produsenten ønsker.

Hollywood-Jews

Som jeg har påpekt tidligere, har ikke jøder den samme fremtredende posisjonen i norske medier, men norske medier følger den linjen satt av amerikanske publikasjoner, for eksempel New York Times eller CNN.

NYT Jews
Denne er noe utdatert da Arthur Gregg Sulzberger har overtatt etter sin far, men den gir likevel et godt bilde av overrepresentasjonen.

CNN-Jews

Men tilbake til Wåges hysteriske artikkel.

Det fyrste som dør i eit diktatur, er ytringsfridomen Slik er det i alle totalitære statar anten dei er fascistiske, kommunistiske eller islamistiske. Diktatorar med pompøse sjølvbilde blir paranoide og livredde kontrollørar av alt som blir sagt og skrive.

Det er ikke de tradisjonelle mediene som sensureres i USA, men høyreorienterte nettsteder som The Daily Stormer, The Right Stuff og mer nylig Alex Jones’ Infowars. På Twitter suspenderes Alt-Right-personligheter og folk på høyresiden, mens svært få på motsatt side opplever å bli fjernet.

 

Det er virkelig fascinerende å høre på folk som Wåge sutre over at medier med rette blir angrepet for å spre falske nyheter og da skrike om ytringsfrihet når de samme organisasjonene gjør sitt ytterste for å fjerne alternative medier som de ikke liker.

Men det som verkeleg har utløyst ein veritabel stormbrann mot den fjerde statsmakt, er at den største høgrepopulisten av dei alle, O store, oransje far, har starta korstog mot etablerte media. All kritikk avfeier han som «fake news».

Orange man bad.

Åtak på massemedia frå nokre høgrepopulistiske, norske politikarar burde ein eigentleg bare trekkje på skuldrene av. Om det ikkje hadde vore ein del av ein stadig omseggripande, internasjonal trend. Ein trend som innebêr at heilt vanlege folk hiver seg på.

Ja, dette øker i omfang og det er et svært lovende tegn for kommende tider. Det er grenser for hvor lenge folk tolererer å bli løyet til.

Som Dagbladet for eksempel: «Ei lita, kommunistisk nisjeblekke som heldigvis snart avgår med døden». [red: hør hør!] Det hadde sikkert gleda dei om resten av medierøkla òg forvitra. For dei òg hitlar og skriv svada og dritt. Media som ikkje fortener å leve fordi dei visstnok mobbar, sjikanerer og spreier «fake news». Eller kritiserer, som vi andre seier. Nei, takke seg til «alternative media» som står opp mot meiningseliten og stenger ute røyster dei ikkje vil høyre.

De vanlige mediene tåler naturligvis ikke kritikk for sin egen motbydelige oppførsel. Er Wåge virkelig så blottet for selvinnsikt som det her virker? Sukk. At jeg i det hele tatt stiller spørsmålet.

Han avslutter med en komisk og melodramatisk advarsel.

Det er eit tankekors at om det tyske folk ikkje blindt hadde latt seg forføre av Hitler og hans retorikk, så hadde han gått inn i historien som det han eigentleg var; ein litt tragikomisk, mislykka kunstnar.

Ikkje la oss gjere same feilen som det tyske folk gjorde.

For en forståelse av historiske begivenheter denne hanreien demonstrerer. Hitler oppsto i et vakuum, det var ingen ytre faktorer som gjorde at han kom til makten. Det var kun hypnotisme og irrasjonelt hat fra den tyske befolkningen. Kan man bli annet enn imponert av en slik analyse?

Å sammenligne Trump med Hitler er ikke noe i nærheten av nøyaktig, men kanskje kan vi begynne å nærme oss mer drastiske løsninger etter hvert som situasjonen blir verre.

For er det én ting det ser ut til å være liten tvil om, er det at situasjonen kommer til å bli betydelig verre i tiden som kommer og at dette er nødvendig for at folk skal si at nok er nok. Når situasjonen virkelig blir ille, vil befolkningen nok en gang se etter en som kan rydde opp i rotet, med de midler han anser for å være nødvendige.

Da gleder jeg meg til å lese Wåges sutrende artikler om diktatorer og skremmende autoritarianisme.

Hvis de fortsatt publiseres.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s