Å være kvinne er et handicap

johanne Øderud vatne

Egentlig kunne jeg nok la overskriften stå og være fornøyd med min innsats for dagen. Men siden dette ikke originalt er mitt utsagn – til tross for at jeg må si meg helt enig i det – er det verdt å gå litt mer i dybden av hva som har blitt sagt. Særlig siden det er en feminist som for en gangs skyld har sagt noe det var verdt å gjenta.

Aftenposten:

Forrige helg ble Humorprisen delt ut på Christiania Teater. Humor-Norge skulle hylle sine egne. Stemmene ble avlagt over nettet, og juryen kunne ikke forutse totalbildet av hvordan vinnerlisten kom til å bli. Likevel var resultatet at det ikke var en eneste kvinne som fikk en pris.

Det er ganske festlig at stemmene ble avlagt over internett. Var det kanskje hatefulle internettroll som ikke stemte på kvinnene? Ikke alltid så morsomt når befolkningen bestemmer likevel, eller hva?

Og selvfølgelig kunne det forutses. Kvinnelige komikere er ikke morsomme. Men det har ingen betydning for 20 år gamle feminister som Johanne Øderud Vatne. Det å være kvinne skal være nok til å vinne prisen. Dette er kjønnskvotering i et nøtteskall. Hun er ikke kompetent nok, men hun skal erstatte de slemme, hvite mennene på toppen uansett. På grunn av stakkars kvinner og hvor undertrykket de har vært siden tidenes morgen.

I et innlegg skriver Kaja Tømmerås at vi burde unne disse talentfulle mennene prisen og heller bruke den feministiske energien ute i verden, der de virkelig brutale overgrepene mot kvinner skjer.

Saudi-Arabia har sikkert behov for dine ideer. Og de vil nok være takknemlige hvis du drar dit og hjelper feminister i deres kamp der nede. Når du først er i gang, hvorfor ikke like godt ta turen til Marokko?

Om du ser på Rolling Stone’s liste over tidenes beste album, må du ned på 26. plass før du finner et album der en kvinne i det hele tatt er med i bandet. I filmens verden er det bare én kvinne som noensinne har vunnet Oscar for beste regi.

Så kvinner sliter ikke bare på humorscenen, de er jammen ikke spesielt kompetente når det gjelder musikk eller filmer heller. Vatne prøver selvfølgelig å antyde at patriarkatet er skyld i at kvinner mangler evner også innen disse områdene.

Også i litteraturen, nesten uavhengig av hvilket tema en kvinnelig forfatter legger opp til, ender man likevel opp med å lese teksten med «kvinnesaksbriller». Om det beskrives angst, sorg eller kjærlighet spør vi oss: «Hva sier denne boken om å være kvinne i 2019?». Det er underlig at kvinner, om de er forfattere, regissører eller komikere, alltid må dra med seg et kjønnsperspektiv, mens deres mannlige kolleger slipper.

Er det så underlig? Hva gjør du selv i denne teksten om stakkars kvinner og hvor undertrykket dere er? Selvinnsikt er en vanskelig ting.

Kanskje er det sant at menn gjør det best og dermed fortjener heder. Om det er høyere ambisjoner, større selvtillit, evnen til å satse eller et større fokus, er det noe som gjør at menn oftere blir nummer én. Det er guttene som spiller i eliteserien, vi spiller i førstedivisjon. Vi er bare nesten bra nok. Gode til å være kvinner, men ikke noe mer.

Helt riktig. Det tok tid før du kom til poenget, men det var verdt ventetiden.

Om du oppnår noe stort, er det på tross av, ikke fordi, du er kvinne. Vi er lillebror som har fått være med storebror ut å leke. Vi får være glad for at vi i det hele tatt får være med, for når alt kommer til alt, blir vi aldri så sterke som storebror.

Kvinner er ikke ment å være sterke. Menn og kvinner har fra naturen ulike roller. Derfor vil det lønne seg mye mer for en mann å være sterk, kompetent og mektig. Kvinner trenger derimot å være unge (fruktbare), vakre, feminine og omsorgsfulle. I mange sammenhenger har kvinner det ganske mye lettere enn menn. Klager du forresten på det faktum at mannlige modeller tjener betydelig mindre enn kvinnelige? Ikke? Kanskje tanken ikke har slått Johanne i det hele tatt. Menn og kvinner verdsettes ulikt i ulike roller fordi biologien dikterer det. Du kan prøve å vri deg unna naturlovene, men det kommer ikke til å føre til annet enn tårer og sutring. Masse sutring.

Jeg kommer alltid til å virke som en litt svakere lederskikkelse, fordi vi kvinner naturlig mangler alfahann-genet. Jeg uttaler meg med spinkel, skjærende kvinnerøst, og ikke en mannlig rungende bass.

Du er ikke ment til å lede. Jeg er virkelig ikke lei meg for å si dette.

Mange mener at kvinnekamp og feminisme har utspilt sin rolle, men det viser seg at vi fortsatt ikke er blitt hverandres like. Simone de Beauvoir skrev «Det annet kjønn» i 1949, men jeg føler på det samme 70 år etter. Humorprisen trekker den absurde sannheten frem i lyset: Det å være kvinne er fortsatt et handicap.

Når du prøver å konkurrere med menn på de tingene menn er naturlig bedre på vil du alltid komme til kort. Skal jeg sutre over at jeg aldri blir like rask som en gepard eller like sterk som en bjørn?

Om ikke annet er dere i hvert fall verdensmestere i å klage. Det kan ingen ta fra dere.

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s