Sigøynermesterverk fredet av kvinnelig riksantikvar

Vår «konservative» regjering utnevnte nylig en kvinnelig riksantikvar. «Riksantikvaren får nå etter over 100 år sin første kvinnelige riksantikvar», skriver regjeringen på sine sider, og viser altså hvorfor de valgte akkurat denne personen.

Men kvinner er da kompetente, eller kan i det minste utføre mange viktige jobber. Å dille litt med fine gamle bygninger er ganske vanskelig å fucke opp. Hva er det verste som kan skje?

Uh-oh. Aftenposten.

Riksantikvar for min tid | Hanna Geiran

Fremover skal Riksantikvaren blande seg tydeligere inn i klima- og miljødebatten.

Ja ha ja. Dette startet dårlig. Damen er altså veldig opptatt av klima, og vil altså bruke sin nye jobb til å forfølge hobbyen sin. Hva minner dette meg om?

Norsk historie er mye mer enn det de privilegerte var interessert i den første halvdelen av 1900-tallet.

Den omfatter også kystkultur, industrianlegg, samiske bygninger og kulturminner fra den kalde krigen. Vi har nylig fredet Romanivillaen i Tysvær, som forteller om romanifolkets historie. Dette er noen av de kulturminnene som representerer Norge.

Og her kommer vi til poenget. For hvordan er egentlig «Romanivillaen?» Jeg har aldri hørt om noe slikt, men det kan jo være interessant. Jeg skal ikke utelukke at en eller annen spissfindig sigøyner hadde klart å bygge/betale for en villa som i det minste er karakteristisk, skjønt ikke akkurat estetisk. Sjekk sigøynerslottene i Romania for eksempel (bygget med penger som er stjålet/svindlet i Norge).

gypsy-castles1article-2655054-1eaa4eb200000578-774_634x422gypsy-castles8

 

Har vi altså en tilsvarende villa i Norge? Jeg har aldri hørt om den, men la oss se…

Romanivillaen i Tysvær fredet av Riksantikvaren

romanivillaen-i-tysvaer

Vel. Det ser… Antiklimaktisk ut. Er det virkelig alt?

Romanivillaen ble antageligvis bygget på gården Hålå i Indre Amdal på 1700-tallet, som et lite våningshus. Bygningen ble flyttet til nåværende plassering på Nedstrand på gården Øverland på begynnelsen av 1900-tallet.

Både i mellomkrigstiden og etter andre verdenskrig ble bygningen i perioder brukt av romanifamilier.

Bygningen har en grunnflate på cirka 4×6 meter og består av to rom; stue og en uthusdel. Uthusdelen som er i bindingsverk, kan være et senere påbygg. Muligens i forbindelse med at bygningen ble flyttet til Øverland.

Så… Et 24 kvadratmeters skur. Som forøvrig ikke var bygget på 1700-tallet, hverken taksten eller planker så slik ut på den tiden. Eller forsåvidt vinduer eller dører… Det er i det hele tatt vanskelig å tenke seg hva som er verneverdig med et skur som det over. Ifølge NRK er skuret i perioder nytta av sigøynerfamilier – er det slik å forstå at det er så bemerkelsesverdig at en sigøyner får seg til å sove i et skur heller i vogn, at skuret må vernes?

Konsekvensen er likevel at stakkaren som eier eiendommen dette mesterverket er på, ikke lenger kan bruke områdene under uten å spørre staten først. Stakkars mann sier nå jeg. Han er nok bra irritert over kvinner i forvaltningen.
romanivillaen_kartutsnitt_reference

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s