Noen – for eksempel svenskene – ville kanskje tro at det å godte seg over hvor gode Norge er i skisporet etter hvert blir litt kjedelig. Men slike tanker ville bare understreke hvor sjelden Sverige opplever å kunne gni inn sine seire over det norske folk. Det skjer kun sporadisk og gjerne med nordmenn på andre og tredje plass, og da blir det mer vanskelig å late som man er det overlegne folkeslag.

Jeg kan uansett bekrefte at det å være best når det gjelder føles godt for en nordmann, selv for undertegnede som ellers kan være ekstremt kynisk når det gjelder andre ting som skjer i dette landet. Heller ikke jeg blir lei av å høre nasjonalsangen og se norske ansikter øverst på podiet.

Og nå har det selvfølgelig skjedd igjen. På verdensmesterskapets første dag vant Norge (naturligvis) i begge åpningsøvelsene. Johannes Høsflot Klæbo knuste alle i mennenes sprint. Selv ikke en skitten russer kunne hindre den overlegne nordmannen. På kvinnenes sprint vant Maiken Caspersen Falla og Mari Eide tok bronse. Gratulerer! Nordmenn er virkelig overmennesker.

Nok en gang vil jeg dessuten glede meg over at vi slipper å se noen med navnet Abdul eller Mohammed i norsk drakt. Kanskje kvoteres det etter hvert inn, men da har i hvert fall svenskene endelig en mulighet til å slå oss.

Hill Falla! Hill Klæbo! Hill Norge!