Homofil muslim med blond parykk skal representere Frankrike i Eurovision

Bilal Hassaini

Jeg forstår det hvis noen tror at overskriften er en overdrivelse av virkeligheten, men jeg kan forsikre om at beskrivelsen er 100% nøyaktig. Bilal Hassani er en muslim opprinnelig fra Marokko som nå har vunnet Frankrikes versjon av Melodi Grand Prix og da får «æren» av å representere landet i Eurovision som passende nok vil finne sted i Tel Aviv.

Israel vant fjorårets konkurranse med det som antagelig er tidenes verste sang, men som tidligere påpekt er dette en utvikling jeg kan applaudere. At Israel assosieres med det kulturelle forfallet den jødiske diasporaen fremmer i vestlige land er helt naturlig, til tross for at de prøver å ikke assosieres med det på en for åpenlys måte. At det nå kan komme mer frem i lyset er bare positivt. Kanskje vil verdens søkelys på Israel også synliggjøre konflikten mellom de mer konservative kreftene som styrer Israel – representert av Benjamin Netanyahu – og de mer liberale som har svelget propagandaen ment for ikke-jøder. Kanskje kan vi få litt sutring fra begge sider om Israel-Palestina-konflikten. La oss håpe på det.

Bilal er forresten den perfekte representanten for globohomo-gayplex.

Det eneste som mangler er at han er trans, og det er bare en pressekonferanse unna.

Eurovision Song Contest er sannsynligvis det mest ekstreme eksempelet på degenerert underholdning i den vestlige verden og det sier noe. Etter at en HIV-positiv, skjeggete mann i kjole vant konkurransen i 2014, har dette poz-toget fortsatt i samme retning fullstendig uten bremser. Kun et sykt, sykt samfunn kan for alvor påstå at dette er kultur. Når noe slikt fremmes i offentligheten som det mest tolerante, som det ultimate eksempelet på det Vesten handler om, vet du at tilbakeslaget ikke er langt unna. Hvis vi ikke reagerer på dette selv, bør i hvert fall eventuelle guder gjøre noe for å straffe oss for å ha gått så langt bort fra den smale sti. Den naturlige orden krever at noe skjer.

2 kommentarer

  1. Jeg så det da jeg var barn, uskyldig underholdning med sukkersød musik. Nu er det AIDS i bedste sendetid. Hvis man gjorde det til familievenlig underholdning hvor deltagerne skulle udtrykke ære for familie, folk og fædreland, så kunne denne europæiske ting være sund og god. Men den virkelighed er stadig langt væk.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s