Her er vi igjen. Den dagen i året hvor alle enda mer enn vanlig later som kvinner er kompetente og like egnet som menn til å være med å bestemme hvilken retning samfunnet bør ta. Tradisjonen tro kommer Dagens Blest med en hilsen til det svake kjønn i anledning kvinnedagen. Vi står til tjeneste.
Men hvor skal man begynne? Med disse tøytenes uendelige skamløshet? Deres umettelige behov for oppmerksomhet?
Dette kan det skrives milevis om. Men jeg tror det er mer produktivt å fremheve positiv femininitet fremfor det perverse og motbydelige som fremmes som det kvinnelige ideal blant feminister og deres patetiske lakeier.
Det finnes kvinner som kommer til å være tøyter uansett, men i Europa har vi hatt et fokus på å fremme monogami og kjernefamilien som vår sivilisasjons grunnsten. Dette er det vi trenger for å ha et sunt folk og en sunn nasjon. Det er dessuten slik at flertallet av kvinner er svært mottagelige for sosialt press. Man må bare sørge for at presset får dem til å gjøre de riktige tingene.
I have argued that monogamy is part of a suite of traits underlying Western individualism, including the nuclear family, exogamy and a de-emphasis on the extended kinship group. (An archeological excavation of a 4600-year old site in modern Germany found evidence for monogamy and exogamy, both strong markers of individualism; PNAS 104[47] [2008], 18226-18231; the article notes that such findings do not imply the universality of monogamy and exogamy, and indeed, I have it on good authority that graves in Middle Eastern sites indicate extended families; Abraham and his wives as depicted in Genesis would be an example). Monogamy appears to have been essential for Western modernization because it resulted in a low-pressure demographic profile necessary for the accumulation of capital (see here, p. 43): When economic times are poor, there are large numbers of unmarried men and women, whereas in a polygynous society like traditional China, poor economic times simply lowered the price of concubines for wealthy males; all females mated, so there was constant pressure on resources, and strong selective pressure in favor of successful males (see also below).
Monogamy implies a leveling of reproductive opportunities, so that even wealthy males must confine their mating to a single wife and relatively poor males have the opportunity to mate. On the other hand, polygyny leads to a low-investment style of parenting in which all females mate and males tend to pursue additional mates (i.e., mating effort) rather than putting a large investment in the children of one woman (see here, p. 18). Recently Joseph Henrich, Robert Boyd, and Peter Richerson have extended this by showing that lowering competition among males has a number of beneficial effects for society as a whole, including increasing parental investment in children[.]
Så la oss kaste et blikk tilbake til en annen tid der sunne verdier regjerte og hvor vi ikke beveget oss nærmere og nærmere avgrunnen for hver eneste dag som gikk. Noen steder promoteres også dette i dag, det er bare langt utenfor for Shlomos rekkevidde.
Mødre som kjærlig tar vare på sine barn. Koner som tilber sine ektemenn. Barn som får lov til å leve ut sin barndom med uskylden i behold. Det er i sannhet en svunnen tid. Men vi kommer tilbake dit på et eller annet tidspunkt. Den naturlige orden kan bare fornektes i en begrenset periode før den tvinger frem det vi alle lengter etter.
Og til slutt et bilde som beskriver hva dagens kvinner trenger mer enn noe annet.
Gratulerer med dagen, jenter!
