Espen Barth Eide: «Vi kan få mange sinte, hvite menn i Norge»

Espen Barth Eide

Erna Solberg har tidligere advart mot farlige hvite menn. Hun er bekymret for dette fordi hvite menn vil ha «kvinnene sine for seg selv». Antagelig refererer dette til det faktum at Solberg selv har brent kull og føler innerst inne at hun har forrådt sitt eget folk. Hun skammer seg og er redd for at folk skal begynne å snakke for mye om denne typen temaer rundt omkring på internett og etter hvert ellers i det offentlige rom.

Espen Barth Eide – som til min store overraskelse ennå ikke har kommet ut av skapet – er også bekymret for «sinte, hvite menn». I en artikkel publisert av NRK skriver han om behovet for å redde oss fra «klimakrisen» og understreker viktigheten av at denne ikke rammer enkelte grupper for hardt fordi det kan føre til økende frustrasjon blant enkelte velgergrupper. Det minner litt om det Andrew Yang sier om å hindre at dette sinnet øker ved å ta hensyn til disse gruppenes bekymringer.

NRK:

Det blir tydeligere og tydeligere: Skal vi lykkes i arbeidet for å kutte i klimagassutslippene og ta vare på naturen, må vi fordele både byrder og goder bedre enn før.

Den tredje verden må få mer gibs. Det er en utmerket ide. De må vokse helt til jordkloden er fullstendig dekket.

Afrika befolkningsvekst

Arbeidet for å redde klimaet må gå hånd i hånd med ny verdiskaping og nye arbeidsplasser.

Stat og marked må trekke i samme retning. Hele samfunnet må innrettes på å få denne kabalen til å gå opp.

Om vi ikke lykkes, mislykkes vi i klimakampen. Samtidig som vi går en enda mer polarisert tid i møte.

Det gjør vi nok uansett. Men Eide har rett i at den blir verre hvis klimafanatikerne kjører på fullstendig uten å ta hensyn til hvem som lider som en følge av det. Her kan kanskje akselerasjonisme ha noe for seg. Polariseringen kommer til å vokse i alle tilfeller, det er mer et spørsmål om hvor raskt det kommer til å skje.

Det er ikke vanskelig å forstå at folk blir skremt når de leser om store klimaendringer og naturkatastrofer. Eller tanken på at verden, slik de kjenner den, skal endres i retninger de ikke kan se for seg.

Disse to følelsene fører til ulike reaksjoner: Frykten for klimaendringene leder til et krav om umiddelbar forandring. Frykten for verden som endrer seg leder til et krav om at mest mulig må bli som før.

I Frankrike har vi sett protestene rase mot økte fossilavgifter.

Dette kan skje hvis vi ikke kombinerer grønn omstilling med fordeling og rettferdighet.

Faktum er at de politiske tiltakene «mot klimaendring» i stor grad går utover arbeiderklassen. Middelklassen kan i større grad kjøpe seg god samvittighet ved å fyke rundt i sine Teslaer mens de fortsatt bestiller seg to sydenturer årlig. Eide ser ut til å være klar over at dette skammelige hykleriet fra den liberale eliten og de som følger deres eksempel vil drive polariseringen ytterligere. Noe sier meg at Miljøpartiet de Grønne ikke kommer til å være særlig mottagelige for hans advarsler.

Dessverre vet vi at mange søker etter ledere med enkle budskap når situasjonene blir skremmende og uoversiktlige.

Vi så det i kriseårene første halvdel av 1900-tallet. Særlig i Tyskland var det mange «sinte, hvite menn» etter flere tapte kriger.

En forenkling av aller groveste sort. Tyskerne ble etter hvert lei av en elite som plyndret dem, fremmet degenererte idealer og som undergravde all form for nasjonalfølelse for fedrelandet.

De søkte etter sterke ledere med enkle budskap og tydelige grep. Ledere som stigmatiserte hele folkegrupper og ga dem ansvaret for alt som var galt.

Det som skjedde var at skurken endelig ble identifisert. Selv ikke kontroll over mediene og en stor innflytelse i samfunnet for øvrig kan skjerme dem for alltid.

Parallellene mellom vår tid og mellomkrigstiden er dessverre ganske tydelige.

Jeg er enig. Og det skyldes samme folkegruppe. Forhåpentligvis får vi et lignende tilbakeslag.

Selv i viktige land i Vesten ser vi også i dag valgte politiske ledere som spiller på frykten for det fremmede. I stedet for å løfte fram felles svar på felles utfordringer.

Mangfold fører til konflikt. Å påpeke dette er ikke å «spille på frykten for det fremmede». Tvert imot er det kun massive mengder propaganda som kan få noen til å tro at det uproblematisk å bytte ut et lands befolkninng.

Hva representerer disse sterke lederne?

Er det virkelig nye økonomiske kriser og nye politiske ragnarok vi trenger? Før folk nok en gang skal se at den balanserte sosiale modellen, tryggheten og rettferdighet som ligger i sosialdemokratiet, er en bedre vei å gå?

Denne balansen er avhengig av etnisk homogenitet. Ikke at innvandring ville være ønskelig uansett, men det er åpenbart at et velferdssamfunn er helt umulig å få til når man tar inn store mengder mennesker fra den tredje verden.

I en tid der klimakrisen krever at vi handler raskt, er det avgjørende at vi ikke får ledere som polariserer, stigmatiserer og skaper splittelse.

Jo flere slike artikler jeg leser, jo mer går det opp for meg hvor redde disse menneskene er.

Vi må ha ledere med en politikk som samler folk, fordeler verdiene og belastningene rettferdig – og som bidrar til å bygge tillit, ikke å rive den ned.

Hvordan skal du kunne samle folk som har så lite felles? Konflikt er uunngåelig, men den kan minimeres hvis det multikulturelle eksperimentet stanses nå. Ikke at det kommer til å skje så lenge regjeringene veksler mellom Solberg og Gahr Støre.

Rettferdig omstilling handler om bærekraftige arbeidsplasser, og om at alle skal med. Vi må utvikle dagens arbeidsplasser og etablere nye som erstatning for de vi ikke lenger kan ha.

Ja, la oss sette oljearbeiderne til å bygge vindmøller. Det er jeg sikker på at kommer til å fungere utmerket.

For å lykkes med det grønne skiftet, er det avgjørende med en sosialdemokratisk fordelingspolitikk. Vi trenger å tenke på helheten mer enn noen gang.

I flere land har sosialdemokratiet slitt lenge, skviset mellom polariserte ytterpunkter. Men det snur enkelte steder.

I Danmark har statsminister Mette Frederiksen klart både å løfte et tydelig klimabudskap og styrke oppslutningen hos arbeidsfolk.

Morsomt at han ser til Danmark for løsningen da jeg enkelte ganger gjør dette selv. Fredriksen greide å vinne tilbake velgere ved å love en strengere innvandringspolitikk (som hun muligens ikke kommer til å gjennomføre) og Stram Kurs kom nesten inn i Folketinget ved å snakke om repatriering av hundretusenvis innvandrere. Er det dette Eide er ute etter? I så fall skal jeg melde meg inn i Arbeiderpartiet ved første anledning.

Vi har sett alternativet. I USA har år med markedsliberal politikk medført sterk sentralisering og enorme forskjeller mellom folk.

Det etterlot seg utallige oppsagte kullarbeidere, stålarbeidere og arbeidere på bilfabrikkene – helt uten alternative utsikter.

De som ikke mistet jobben, tapte store deler av lønna. De tapte tryggheten i tilværelsen og friheten til å leve gode liv der de bor.

Og tilsvarende ting kommer til å skje i Norge hvis MDG får det som de vil. Kanskje er en slik sinnssyk venstreside nøyaktig det vi trenger.

I det grønne skiftet trenger vi fleksibilitet og mobilitet i arbeidsmarkedet.

Da må vi også ta hensyn til de som blir sittende fast når det ikke er jobb å få og verdien av egen bolig forsvinner.

Dersom vi ikke forstår disse sammenhengene, får også vi mange sinte, hvite menn. Og vi får distrikt mot by.

Og hvorfor skulle de ikke være sinte? Å holdes ansvarlig for alt som går galt, å bli kalt rasist fordi du motsetter deg masseinnvandring og at nabolaget ditt i løpet av noen få år endres til det ugjenkjennelige. Det er egentlig bemerkelseverdig hvor behersket nordmenn har oppført seg hittil. Men det er ikke sikkert at det kommer til å fortsette slik og det er Eide tydeligvis klar over. Han er rett i å være bekymret.

Økonomien ser ut til å bli avgjørende for nasjonalistiske bevegelser i vår tid akkurat som den gjorde i mellomkrigstiden. Det er mulig for mange nok å ignorere kriminaliteten og de andre negative effektene ved innvandring, men det er svært vanskelig å late som ingenting når levestandarden også sakte men sikkert går ned. Det har vi, som Eide påpeker, sett i Frankrike hvor nye avgifter var det som utløste langvarige protester fra De Gule Vestene. At Eide greier å få de mest ekstreme elementene på venstresiden til å beherske seg har jeg liten tro på. Antagelig kommer sentrum til å forsvinne mer og mer og vi vil få to sider som stadig nærmer seg en åpen konflikt.

2 kommentarer

  1. «Hvide mænd bliver sure når man stjæler deres land og deres fremtid. Derfor er det vigtigt at bekæmpe og undertrykke dem, så de ikke laver voldelig modstand.»
    t. psykopater
    RT lavet i øvrigt en stor btfo af Norges elbilseventyr i dag.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s