Ervin Kohn: Det er ikke synd på jødene

ervin kohn

Ervin Kohn er tilbake i storform og har fått på trykk en artikkel som ramser opp alle de ville konspirasjonsteoriene som florerer både her og der rundt om på internett. Hatet flommer og Kohn minner oss innstendig om at vi aldri må glemme og at vi må kjempe alt vi kan for å stenge ned meninger som vi ikke liker. Enkelte typer uenigheter er det ganske enkelt ikke plass til i et fritt og åpent demokrati.

Dagbladet:

Det er èn grunn til å bekjempe jødehatet

Det er IKKE fordi det er synd på jødene.

Men når det ikke er synd på jødene, hvorfor er det nødvendig med så mye spalteplass for å snakke om dette påståtte hatet mot jødene? Kan det være at Ervin Kohn prøver seg på et retorisk grep her og ikke egentlig mener det han sier? Hmm….

Det er fordi antisemittismen gjør oss usiviliserte. Likegyldigheten dreper oss.

Så vi skal ignorere jødisk innflytelse for vår egen del, ja. Akkurat. Ikke fordi det går utover jødene hvis man påpeker deres makt og velstand, men fordi vi er bedre mennesker når vi later som at keiseren ikke er naken. Skjønner. Veldig snedig, herr Kohn.

Martin Luther King jr. Har sagt: «In the end we will remember not the words of our enemies, but the silence of our friends».

Den store helten Martin Luther King. Kommunisten som plagierte doktorgradsavhandlingen og tilbrakte mest mulig av sin tid sammen med prostituerte. Sannelig en passende helt for Kohn og lignende aktivister.

Man kan godt dele de likegyldige inn i to kategorier; de bevisst likegyldige og de bevisstløse. Uansett hvilken kategori man befinner seg i, er de likegyldige nødvendige bidragsytere til trakassering av enkeltpersoner eller grupper. De likegyldige er ofte den tause majoriteten.

Det vil si deg, nordmann. Og mer generelt den hvite mann. Er det ikke et åpenbart tegn på absolutt hvit makt i dagens samfunn når dette er budskapet som stadig går igjen i medier og blant «intellektuelle»?

Holocaustdagen 27. januar markerte man at det var 75 år siden frigjøringen av Auschwitz.

Av en eller annen grunn føles det alltid som om denne hendelsen var nærmere i tid. Hva kan det komme av?

Forpliktelsen om ikke å glemme det industrielle folkemord på Europas jøder, oppfyller man ved å undervise hver generasjon.

Skalleknusing og fatal onanering på et industrielt nivå ble iscenesatt av ingen ringere enn Adolf Hitler selv som var tilstede og lo av hver eneste stakkars jøde som ble drept under andre verdenskrig. Mengele var også alltid tilstede slik at alle «overlevere» skulle få en mulighet til å fortelle sin personlige anekdote – den ene mer utrolig enn den andre – om ham etter krigen. Aldri glem.

holocaust-foot-level-brain-bashing-machines

Det kan imidlertid virke som om det norske samfunnet har en blind flekk for antisemittisme. Dette inkluderer en tilbøyelighet til å bortforklare antisemittisme.

Jøss, det kan se ut som noen ennå ikke har kommet over jødeparagrafen. Det begynner å bli en stund siden nå, min venn. Men enkelte ser ut til å leve permanent i 1820. Eller 1933.

Samfunnets likegyldighet overfor antisemittisme inkluderer bagatellisering. Det er liksom ikke viktig nok. Ikke så farlig. For ikke å gå for langt tilbake i historien kan vi starte med 1933.

Ikke lenger? Jøder har åpenbart hatt det ganske greit de senere årene når de stadig må tilbake til 1930-tallet for å huske sist gang de virkelig var ille ute. Hva var det som skjedde igjen? Jeg husker ikke helt.

I januar 1933 ble Adolf Hitler rikskansler.

Ah, stemmer. Tenk at jeg kunne glemme det.

1. april 1933 gjennomfører det nazistiske regimet en landsomfattende boikott av jødiske forretninger.

Som vanlig utelates en viktig detalj. Det var faktisk slik at denne boikotten var et svar på en boikott satt i gang av det jødiske verdenssamfunnet.

Judea declares war on Germany

Noen påstår at det ikke hadde betydning da jødene ikke hadde et land og derfor ikke innflytelse. Hva skal man si til slike skamløse løgner? Både i USA, Storbrittania og mange andre land (inkludert i Tyskland på 20-tallet), hadde jøder en betydelig innflytelse og når verdens jøder samles til handling som det står over, ville det utvilsomt ha en effekt. Det var også denne innflytelsen som etter hvert fikk USA inn i krigen mot Tyskland, men slike detaljer kan vi nesten ikke forvente at Ervin Kohn bryr seg med å nevne.

Americans opinion poll entering WW2

Americans considered Jews a threat during WWII

Den jevne amerikaner ville ikke at USA skulle bli med i andre verdenskrig. Men dessverre seiret andre interesser.

Videre nevner Kohn en artikkel fra Aftenposten skrevet i 1933.

I en lederartikkel 4. april 1933 skriver Aftenposten:

«Det kan ikke være tvil om at tyskernes aksjon mot jødene i disse dager, skaper en forsterket jødesympati ute i verden, som disse Israels sønner neppe fortjener. Imidlertid mangler vi her i landet forutsetninger for å kunne dømme rettferdig om aksjonen mot jødene. Vi vet ikke noe om i hvilken utstrekning det tyske folks lidelser skyldes jødenes metoder og mentalitet.»

Som denne avisen har falt fra tidliger høyder!

Avisa er apologetisk overfor tyskernes overgrep og advarer mot sympati med ofrene.

Vel, kanskje «ofrene» hadde gjort noe for å utløse denne reaksjonen? Hvor mange skal ha en dårlig mening om en person før man stiller seg spørsmålet: Kanskje denne personen ikke oppfører seg så bra? Er det virkelig alle andre det er noe galt med?

På slutten av 1930-tallet sa Norge nei til 300 jødiske leger som ville flykte fra Tyskland. Jødene ble av norske myndigheter ikke ansett som politiske flyktninger. Situasjonen med legene var tema på en utenriksministerkonferanse i Helsinki i 1939. Etter denne skrev Aftenposten:«Allerede det faktum at en person er flyktning, viser at han av en eller annen grunn ikke har tilpasset sig slik efter sitt hjemland at han har kunnet bli.»

Jeg er sjelden enig med sitater fra Aftenposten, men her treffer de spikeren på hodet. Når noen må flykte kan det være fordi de at de har gjort noe de ikke egentlig burde. Særlig hvis de må flykte igjen og igjen og igjen. Og igjen.

Politiinspektør Knut Rød var ansvarlig for arrestasjonen av jødene som ble deportert fra Norge. Han ble frifunnet av to Lagmannsretter. Frifinnelsen av Rød er omtalt som det absolutte nullpunkt i norsk rettshistorie. Knut Rød ble gjeninnsatt i sin stilling i politiet.

Kanskje mangelen på direkte jødisk innflytelse i Norge (på grunn av deres lave antall) gjorde at justismord ikke ble begått slik det skjedde i Nuremberg og mange andre steder.

Videre sutrer Kohn over en del småting som har skjedd opp igjennom årene hvor noen har sagt noe slemt om jøder og dessverre ikke blitt kastet i fengsel for det. Eller klovnen Arfan Bhatti som skjøt på en synagoge i Oslo og ikke ble dømt for terror. La meg da påpeke at Bhatti er en representant for mangfoldet Kohn taler så varmt om og at han ønsker inn flere innvandrere fra de samme landene.

Lenger ned nevner Kohn tre hovedkategorier for antisemittisme. La oss ta en liten titt på hver av dem.

1. Antijudaismen, der jødene blir anklaget for å være gudsmordere, fortegnelsene av øye for øye som «gammeltestamentlig» hevnlære.

Det er liten tvil om at fariseerne (som datidens jøder het) var de som aller mest ville bli kvitt Jesus. Som det står i Det Nye Testamentet:

Men overprestene og de eldste fikk overtalt folkemengden til å kreve Barabbas frigitt og Jesus drept. 21 Landshøvdingen tok igjen til orde og sa: «Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri?» De svarte: «Barabbas!» 22 «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?» spurte Pilatus. Alle som en ropte: «Han skal korsfestes!» 23 Han spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Han skal korsfestes!»
24 Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann, vasket hendene mens mengden så på, og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak.» 25 Og hele forsamlingen svarte: «La blodet hans komme over oss og våre barn.»
26 Da ga han dem Barabbas fri, men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet.

Å sitere Bibelen er selvfølgelig ren antisemittisme. Den Katolske Kirke fritok først jøder for ansvaret for Kristi død i 1965. Katolikkene må virkelig ha trodd at jødene var ansvarlige når de ventet så lenge med å si noe annet.

2. Antisemittismen, det rasistiske jødehatet. Konspirasjonsteoriene om jødisk makt.

Denne har vi skrevet om mange ganger her og forfattere som professor Kevin MacDonald har skrevet mye om dette emnet. Et åpenbart eksempel er at i mediene har jøder en veldig sterk posisjon.

Jews hollywood

3. Den politiske antisemittismen; Demonisering og de-legitimering av den jødiske nasjonalstaten. Fremst i denne demoniseringen er å sammenlikne Israel med Nazi-Tyskland og sionisme med nazisme.

Dette er den mer typiske kritikken mot Israel fra venstresiden. Det er morsomt når Israel blir sammenlignet med Nazi-Tyskland fordi den påfølgende jamringen er virkelig av en annen verden. Også denne er basert på fakta (selv om sammenligningen med Tyskland kan diskuteres av mange grunner). Israel tar mer og mer land og oppfører seg uten tvil undertrykkende overfor palestinerne. Ikke at jeg har veldig mye til overs for sistnevnte, men rett skal være rett.

Oppsummert er denne kritikken (som Kohn kaller antisemittisme) høyst berettiget. Misnøyen kommer fra et sted, den har ikke bare oppstått som et uforklarlig fenomen som tilfeldig sprer seg over hele verden. Det er alltid en grunn når en person eller en gruppe blir mislikt av andre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s