Fremtidens nasjonalisme

Thierry Baudet

Nederlandsk populisme har lenge vært assosiert med Geert Wilders og hans islamkritiske retorikk. Og selv om Wilders har gjort en god del bra, er det klare mangler ved hans tilnærming. Et nyere nasjonalkonservativt tilskudd er Thierry Baudet med sitt parti Forum for Demokrati (Forum voor Demokratie). Hans populisme er kledd i en mer akademisk og mer aristokratisk drakt og dette gjør hans suksess spesielt verdt å analysere nærmere.

New Statesman har skrevet en interessant artikkel om denne nye representanten for nasjonalisme i Europa og hva som skiller ham fra andre populister. Først ser de på hva som kjennetegner Wilders parti og hans velgergruppe.

Like most radical-right populist parties, the PVV is authoritarian, hostile to elites and fiercely xenophobic, especially towards Muslims.

«Autoritære» partier eksisterer knapt i Europa, men det hindrer ikke journalister i å skrike opp høylytt om ethvert parti som er fiendtlig innstilt til den anti-hvite eliten.

It often claims to be defending certain liberal values from Islamic tyranny, most notably freedom of speech, women’s rights, LGBT rights and secularism. Its electorate is strongly working class, and often poorer, older and with less formal education than other voters. The PVV’s fortunes have fluctuated over time; it won about 13.1 per cent of the vote in the last general elections in 2017.

Wilders sier noe bra innimellom, men er som nevnt langt fra perfekt. I tillegg er det ingen tvil om at hans appell er begrenset til en bestemt gruppe velgere. Det viser seg at dette ikke gjelder i samme grad for Thierry Baudet og hans parti.

Since then, a new radical-right party, the Forum voor Democratie (Forum for Democracy, or FvD) has begun to eclipse the more-established PVV. In its debut at the 2017 general election, the FvD, led by Thierry Baudet, won two seats and 1.8 per cent of the vote. Buoyed – as Wilders and Fortuyn were – by intense media coverage, the party has drawn in many of the protest voters that once supported Geert Wilders. During the Netherlands’s provincial elections in March, the FvD came first in a fragmented field, winning 14.5 per cent of the vote and coming in first in three provinces out of 12.

Dette er en svært imponerende vekst og hvis Baudet greier å fortsette i samme retning kommer han til å være en av verdens mest fremgangsrike populister. Det er oppmuntrende å se at han ved å fremstå mer som en mann av eliten (til tross for sin forakt for den eksisterende eliten), kan nå flere velgere fra middelklassen med høyere utdanning. Disse velgerne vil være avgjørende for å få makt i stort sett alle europeiske land.

Is the rise of the FvD a cause for concern? Or even especially interesting? After all, almost a third of its voters last month were just former PVV voters in the 2017 general election, according to the Ipsos exit poll for the 2019 Netherlands elections. The Ipsos exit polls found that 79 per cent of FvD voters were casting a vote against the incumbent government, which one would expect from a populist party; 71 per cent of PVV voters did the same. The FvD is primarily a party for men (64 per cent of 2019 voters), but again, that’s normal for radical-right parties.

One reason for concern is the party’s flirtation with outright white nationalism. The PVV has at times called for the banning of the Qur’an, but it also frequently claims to be defending Dutch liberal values (from Muslims).

De liberale verdiene er selvfølgelig roten til problemet, men det er likevel forståelig at et politisk parti må være pragmatisk i sin tilnærming og ikke kan gjøre alle til fiender på en gang. Man er nødt til å i det minste late som at man bryr seg om det liberale demokrati. Inntil videre.

Baudet seems to flirt with ideas that are openly fascist: Jacobin describes the FvD leader, who holds a PhD in law, as an aficionado of ideas of ethnic separateness associated with the Nouvelle Droite, and the work of German historian Oswald Spengler, who spoke of the decline of the white race.

A Dutch paper reported Baudet had an extended dinner meeting with American white supremacist Jared Taylor late last year.

Enhver mann som kan ha middag med Jared Taylor virker som en god mann i min bok.

In his victory speech after the provincial elections, Baudet spoke of the “boreal” world; the term is seen as a euphemism for “Aryan” or “white.” Baudet also talks about “malevolent, aggressive elements… being smuggled into our social body.”

Gode populister vet å anvende hundefløyter, både fordi det får mediene til å fråde rundt munnene sine og fordi det sender ut signaler til de mer radikale blant deres støttespillere.

Another cause for worry is the way the FvD targets a particular electoral niche. Radical-right populist parties usually proclaim not just hostility to the current elites, but to all elites, and an embrace of “common sense,” “the arrogance of ignorance,” and the “culturally low.” This gives them great purchase among voters with less formal education, including working-class and lower-middle class (and sometimes older) voters.

Like most radical-right populists, Baudet condemns the political elite. Unlike most radical-right populists, however, he does not condemn the concept of an elite itself, and indeed portrays himself as an educated, cultured man.

Dette er svært viktig å få med seg. Jeg har selv opplevd en aldri så liten motvilje når jeg ser enkelte politikere og velgere på den populistiske høyresiden, enten det er i Norge eller andre land. De fremstår som mennesker av lav kultur, og selv om jeg syns ideene og selve politikken er viktigere, vet jeg at det er mange som lar seg påvirke nok av dette til å la være å stemme på nasjonalister av denne typen. Inntrykket av at dette er folk med lav status har betydning. Man kan klage over at det er snobbete eller hva enn annet, men det er noe som må tas hensyn til hvis vi vil vinne makt i våre land.

The FvD has been described as “the most self-consciously elitist party in the Dutch political landscape.” In an interview with Swiss magazine Die Weltwoche, Baudet lamented modernist trends in music and architecture: “We’ve left tonal music behind. We’ve left realist or mimetic painting behind. We’ve left traditional architecture behind. I’m deeply opposed to the fundamental philosophical principles of modern architecture.”

Mye sant i hans uttalelser her. Jeg er ingen ekspert på arkitektur, men jeg blir likevel deprimert når jeg ser stygge, moderne bygninger som preger den ene europeiske byfasaden etter den andre. Det moderne Vesten har gått vekk fra sannhet og skjønnhet og omfavner i stadig større grad stygghet og løgner. Dette kan ikke fortsette for alltid. Selve sjelen gjør opprør mot slike forbrytelser mot den naturlige orden.

This may be the real danger that Baudet poses. He offers a fundamentally racist, authoritarian and nativist project in centre-right – or more precisely, middle-class – clothing.

Når fienden gir sine egne advarsler, gir de oss råd. Da er det lurt å lytte.

A key barrier most radical-right populist parties face is that their electorates are of relatively low social status. This hampers their appeal to middle-class and better-educated voters, partly because it pulls their economic and welfare policies leftwards, and partly because middle-class voters don’t necessarily want to back a “lower-class” party or candidate.

Folk er sauer og de bryr seg om andre ting enn bare fakta. Slik er det bare.

In practice, centre-right and radical-right populist parties often work together, since in a fragmented political environment, neither can win outright. Political scientist Tim Bale noted this phenomenon as far back as 2003. And centre-right parties have been moving right on immigration and integrational issues for longer still.

But these parties retain somewhat different electoral bases and political projects, and in some countries such alliances are not acceptable (Germany, Sweden, France). And centre-right parties don’t openly embrace white nationalists or the works of interwar race theorists.

The FvD, on the other hand, unites the centre-right’s favoured cultural identity and economic policies with far-right authoritarianism in a single party. And that unadulterated, anti-pluralist project is aimed squarely at the “modernisation winners,” the middle classes necessary for the maintenance of liberal democracy.

Det finnes mange grunner til å kritisere demokratiet som styringsform, men vi må bruke det (i tillegg til å bedrive metapolitikk i andre deler av systemet) til å vinne innflytelse før vi kan endre det til noe bedre. Thierry Baudet viser oss noe av det som kan gjøres for å vinne deler av denne viktige gruppen velgere, nemlig middelklassen.

The centre-right voters among these tranches of society may be increasingly dissatisfied with the elites who manage free markets, Europe and social affairs, but they are also reluctant to vote for a rabble-rouser like Wilders who pitches his message towards the working classes.

Folk som Wilders har definitivt sin bruk, men de har også sine begrensninger når det gjelder hvem de kan nå ut til.

The FvD takes a radical-right discourse, full of references to nationalist authors of the 20th century, and pitches it in a cultural language and praxis aimed at middle classes.

Dicaprio here's to you

Baudet is offering Wilders’ far-right authoritarianism to a mainstream audience that is disillusioned with democracy, but not with insider status. He offers a defence of meritocracy and hard-right economic policies (such as abolishing inheritance and gift taxes). As Foreign Policy’s article put it, “Baudet has an appeal that can potentially unite a divided right-wing electorate that until now mostly split voters between the establishment conservatives of the VVD and obstructionist populist forces like the PVV.”

Igjen, bruken av begrepet «far-right authoritarianism» er hovedsakelig ment for å skremme de venstreorienterte leserne av New Statesman. Det har lite med virkeligheten å gjøre foreløpig. Men kanskje kan det endres med tiden.

But what is worrisome about Baudet’s outfit is that it targets the voters still remaining within the liberal consensus, the one that upholds, for all its failings, the key pillars of European liberal democracy. These centre-right voters possess the resources and social capital not just to influence or besiege the political class, but to displace it; their allegiance is crucial to sustaining liberal democracy itself. The more success Baudet obtains among this target group, the weaker the democratic coalition at the heart of Dutch politics, and the longer the shadow Hungarian and Italian populists will cast over Northern Europe.

Jeg liker mulighetene som denne journalisten beskriver. Rådene mottas med takk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s