Vesten lider av en kollektiv form for farløshet

En alenemor som ammer i det som ser ut som en kirke virker som et passende analogi på hva som skjer med Norge og verden

Når jeg lurer på hva som kan være verdt å skrive om, pleier det ikke å være nødvendig å se lenge på NRKs nettsider før jeg finner noe som minner om det kulturelle forfallet som skjer i vårt vakre fedreland.

For Marie (27) var drømmen om å bli mamma større enn ønsket om en mann å dele det med. «Stakkars barn», sier motstanderne.

Denne gangen – under den illevarslende overskriften «En moderne familie» – har vi en kvinne som lar sitt sunne og naturlige ønske om å få barn vrenges av moderne go girl-filmer og kvinners iboende solipsisme slik at hun istedenfor å gi sitt barn de beste omgivelser å vokse opp i, lar enda en stakkars unge vokse opp med en alenemamma.

For den uinnviede kan dette virke forholdsvis harmløst, men det er ingen tvil om at å vokse opp med bare en mor ikke på noen som helst måte er optimalt for et barn. Det hindrer selvfølgelig ikke en egoistisk kvinne som Marie i å utsette sitt barn for de risikoene som følger med denne livsstilen, men det er all mulig grunn til å kritisere noen som gjør dette. Dessverre ser det ut til at barnets ve og vel er av mindre betydning i denne saken. Det som teller er at Marie får det slik hun ønsker.

Fremme på fertilitetsklinikken Stork i København er alt lyst og behagelig. Lite minner om en klinikk. Det føles som et sted kroppen kan få den roen den trenger for å være samarbeidsvillig når det gjelder.

Og det er nå det gjelder.

En sykepleier overfører donorsæd til Maries livmor. Forrige forsøk var mislykket. Kan det gå denne gangen?

Føler du deg frigjort, Marie? Var det dette du så for deg da du var en ung jente? Det er noe så ekstremt patetisk med det å måtte ty til kunstig befruktning. Jeg kan forstå at det gjøres i noen tilfeller (selv om jeg ikke syns det er greit), men når det er en kvinne som ved å gjøre andre valg kunne gjort det på naturlig måte, er det bare enormt frastøtende.

Dagene etter inseminasjonen går sakte og fort på samme tid. Hun føler at det skjer noe i kroppen. Kommentaren som kom fra fastlegen da hun ville sette i gang prosessen med å få barn alene, er for lengst glemt.

La meg påpeke det åpenbare og si at den tydeligvis ikke var helt glemt. Og hva sa denne forferdelige mannssjåvinisten av en lege da Marie begynte på sitt moderne barneprosjekt?

«Er ikke du veldig ung?»

Forferdelig. Hvordan overlevde Marie dette angrepet?

Det var et lite slag i magen.

«Kan du ikke bare vente noen år, så kanskje du finner deg en mann?», fortsatte han.

Aller mest var det provoserende.

Ekstremt provoserende når noen er så gammeldagse at de forventer en mann og en kvinne som utgangspunkt når noen snakker om å stifte familie. Enkelte henger tydeligvis ikke med i tiden.

Marie har drømt om barn siden hun var 13. Da hun snakket med fastlegen var hun blitt 25. Hun ønsker ikke lenger vente på «den rette» eller saumfare Tinder på jakt etter en potensiell barnefar.

I utgangspunktet er det helt naturlig at hun ikke ønsket å vente lenger da hun var 25, men «å gjøre det på egen hånd» er ingen løsning. Selv om Marie ikke akkurat er en ung Tone Damlie Aaberge burde hun kunne finne seg en mann å få barn med. Det er tross alt ingen mangel på desperate menn der ute i det ganske land.

Hun har jobb, stabil inntekt og egen leilighet, og føler seg klar for å gjøre som mange norske kvinner har gjort før henne: få barn alene.

En sterk, moderne kvinne som ikke trenger noen mann. Helt til barnet vokser opp til å bli ungdomskriminell eller MDG-politiker.

Både før og under graviditeten følger Marie med på debatten i media. Hun hører KrF snakke om «barnets beste» i diskusjonen om assistert befruktning for enslige bør tillates i Norge. De mener at barn har rett på både en mor og far.

Til og med KrF har en sjelden gang rett. De burde selvfølgelig uttrykke seg mye sterkere, men fra en slik gjeng er dette det beste vi kan forvente.

Marie hadde ingen å få barn med.

Har du noen gang lest noe så tragisk?

– Da tenkte jeg: «Da må jeg gjøre det på egen hånd».

Hun ser seg til siden et kort sekund, før hun fortsetter:

– Jeg har aldri sett noe problem med det egentlig. Når folk sier: «Åh, så tøff du er», sier jeg bare: «Nei, det ble bare riktig denne gangen».

Det Marie mener er at det for henne føles riktig. Det er seg selv hun tenker på, ikke barnet som må vokse opp uten far med alle negative konsekvenser det vil kunne medføre.

Familien som institusjon er i endring. Mye har skjedd på et par generasjoner.

Det har skjedd et angrep på kjernefamilien ledet an av mediene og intellektuelle i USA. De vil destabilisere europeiske land og det er akkurat det som er i ferd med å skje.

Det har blitt uttrykt bekymring for barna i de moderne familiene, skilsmissebarna, de som hver uke pakker en bag og flytter frem og tilbake.

Altfor få uttrykker bekymring for dette. Så altfor mange er som Marie og tenker at «det er da vel ingenting galt med det». Apati og toleranse er som kjent et døende samfunns siste dyder.

Så kom donorbarna. De som vokser opp med to mødre, eller kun én mor, eller kanskje både én mor og to fedre.

Gud frelse oss fra det som kommer. Dette kommer til å bli mye verre før det blir bedre.

Mens magen til Marie vokser, diskuterer politikerne om norske, enslige kvinner skal slippe å måtte gjøre som henne. Vi henger etter de andre nordiske landene.

Nei, her er vi faktisk bedre enn våre naboland, inkludert Danmark, som derimot på innvandring er mye flinkere enn det vi er.

De siste årene har mange enslige kvinner og lesbiske par reist til Danmark.

Jeg syns oppriktig synd på barn som må vokse opp i slike situasjoner.

Det har gitt et økende mangfold av familier. Det er ikke lenger så uvanlig med mer flytende former enn den klassiske mor-far-barn.

Argumentet om mangfold og toleranse har blitt brukt til å fjerne alle former for normalitet fra den vestlige verden. Se hva det har ført til. Ser USA ut som et stabilt og godt samfunn for tiden? Opptøyene er en direkte konsekvens av kulturrevolusjonen som skjedde på 60-tallet. Og det kommer bare til å eskalere ytterligere. Hvis Joe Biden blir USAs neste president, kommer vi sannsynligvis til å begynne å se drap på hvite som dekkes over av mediene. De vil stenge ned muligheten til å spre informasjon om hva som skjer ved at de fjerner dissidenter fra sosiale medier. Den hvite mann – den vestlige sivilisasjonens far – har blitt demonisert og satt til side for at kaos skal få lov til å regjere før andre grupper kan ta over fullstendig. Dette er fremtiden vi ser på. Og det at kvinner som Marie får barn «på egen hånd» er en del av dette bildet. Det begynner med noe som virker harmløst (for eksempel kvinners stemmerett) og det ender med en ustyrlig mobb som ved hjelp av medienes oppvigling og senere velsignelse begår drap på amerikanske konservative.

Dette er fremtiden som har blitt presset på oss. Kaoset som har kommet av denne kollektive farløsheten kan naturligvis ikke vare evig. Vi trenger en far som kan gjeninnføre orden og sette oss skikkelig på plass.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s